Ofte stilte spørsmål

Har du mottatt arv, må du sende inn arvemelding. Arvemeldingen RF-1615 og veiledningen RF-1621 finner du på skatteetaten.no. Skjemaene kan også hentes på skattekontoret. Skjemaet skal brukes ved:

1. Dødsbo som arvingene straks overtar til privat skifte
2. Dødsbo som arvingene overtar til privat skifte etter at offentlig skiftebehandling er innstilt og boet er tilbakelevert arvingene til fri rådighet.

Ved arv er fristen for innsending seks måneder etter dødsfall. Ved tilbakelevering fra offentlig skifte, er fristen 6 måneder etter tilbakelevering. Det er svært viktig at meldingen du sender inn er fullstendig innen fristen.

"Melding om arv" med ev. vedlegg sendes den region avdøde tilhørte:
‍

• Skatt sør, Postboks 2412, 3104 Tønsberg
• Skatt Midt-Norge, Postboks 2060, 6402 Molde (gjelder også Skatt vest og Skatt nord)
• Skatt øst, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo

Sjekkliste arvemelding
‍Før du sender inn arvemeldingen er det lurt å gå gjennom listen nedenfor slik at du er sikker på at alle opplysninger og relevant dokumentasjon er tatt med. Manglende eller ufullstendig melding kan medføre at du må betale renter på arveavgiftsbeløpet.

Du må huske å få med:
‍Underskrift av samtlige arvinger, jf. skifteattesten, ev. må skriftlig fullmakt sendes inn.

Kopi av eventuell avholdt takst over eiendommen(e). Dersom eiendommen(e) er solgt/skal selges må du sende inn kopi av oppgjørstilling fra megler (ettersendes dersom den ikke foreligger ennå.) Dersom eiendommen(e) ikke er taksert eller eiendommen ikke skal selges må du fylle ut opplysningsskjema for fast eiendom.

Opplysninger om aksjer. Skjema for "Verdsettelse av formuesobjekter omfattet av aal. § 14 femte ledd" RF-1624 i utfylt stand. Kopi av ev. testament og ev. ektepakt/samboeravtale.

Opplysninger om samtlige arvingers slektskapsforhold til avdøde og hvilket slektskapsforhold det er mellom arvingene.

Skifte og begravelsesomkostninger føres opp under punkt 3.4 og 3.5. Dersom det er behov vil man under saksbehandlingen av arvemeldingen be om at dokumentasjon for omkostningene fremlegges.

Ved frafall: Underskrift av både frafallsgiver og mottaker på frafallserklæringen. NB! Les veiledningen punkt 4. - Uten underskrift kan ikke frafall legges til grunn ved avgiftsberegningen.

Forsikringsselskapets navn, polisenummer (avtalenummer) og utbetalt beløp (forsikringssum). Husk å legge ved forsikringsavtalen.

Informasjonen som er gitt i dette skrivet er ikke uttømmende. For mer informasjon se veiledning til melding om arv (RF-1621) samt skatteetatens nettsider, www.skatteetaten.no

Selvangivelsen til avdøde personer vil ikke bli sendt i posten. Den må hentes på et skattekontor. Husk å ta med skifteattest med fullmakt. Det er den som har fullmakt som kan få selvangivelsen.

Det kan være anledning til å be om forhåndsligning av dødsbo. Dette gjøres på RF- 1040. Skjemaet finner du på skatteetaten.no: "Publikasjoner", "Skjema", "Etter nummer" eller det kan hentes på skattekontoret.

Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo når ektefellene hadde felleseie og avdøde ikke hadde særkullsbarn*. Myndige særkullsbarn kan velge å gi sitt samtykke til uskifte.

Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie. Ellers er det ikke lenger nødvendig med samtykke eller underskrift fra arvingene ved ordinært uskifte.

Ved felleseie eier ektefellene hver sin halvpart, og gjenlevende ektefelle arver alt dersom avdødes andel av boet etter fradrag av gjeld og omkostninger ikke overstiger 4G**. Dersom avdøde ikke har livsarvinger men har søsken eller søskens barn, arver ektefellen inntil 6G.

Dersom gjenlevende ektefelle vil søke om å få overta boet uskiftet, fåes søknadsskjema i Tingretten eller ved Lensmannskontoret. Erklæring om uskifte sendes Tingretten eller Lensmannskontoret innen 60 dager etter dødsfallet.

Formue verdsettes etter beste skjønn, gjerne ut fra selvangivelsen. Ved uskifte med umyndige barn vil Tingretten orientere Overformynderiet. Vær oppmerksom på at Tingretten advarer yngre mennesker mot uskifte: Særlig bør yngre gjenlevende ektefeller være klar over at en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Den gjenlevende kan i mellomtiden ha økt formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.

* særkullsbarn: barn av avdøde som ikke er barn av gjenlevende ektefelle
**G: beregningsfaktor kalt Grunnbeløpet i folketrygdloven, fastsettes årlig av Stortinget. 1G fom 1.5.2012 kr. 82.122,-
Informasjon fra Tingretten vedr. Arv & Skifte

‍

Arvingene må skifte. Unntak gjøres kun dersom gjenlevende ektefelle er enearving eller det er aktuelt med uskifte. Hovedregelen er privat skifte.

Dersom privat skifte ikke er mulig kan offentlig skifte begjæres, det vil si skifte ved Tingretten.

Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld på særskilt skjema som fåes i Tingretten eller på Lensmannskontoret. Det kan skiftes privat selv om enkelte eller samtlige arvinger er umyndige.

Andre betegnelser er post-mortem undersøkelse (etter-døden undersøkelse) og autopsi eller likåpning. Obduksjonen utføres vanligvis av en patolog som er spesialutdannet for blant annet å gjøre slike undersøkelser. Obduksjonen kan ikke utføres før det har gått minst åtte timer siden døden inntraff.

Det skilles mellom to typer obduksjoner: Rettslig obduksjon er utført av rettslige hensyn. Klinisk eller akademisk obduksjon blir vanligvis utført i et sykehus for å avgjøre dødsårsak for forsknings- eller undervisningsforemål.

Når gjøres obduksjon?
‍Når noen dør på sykehuset, eller dør brått og uventet ellers, kan det være ønskelig å foreta en obduksjon.
En obduksjon kan ha stor medisinsk verdi, og kunnskapen kan komme andre pasienter til gode. Med moderne medisinsk utredning vil mange medisinske tilstander være kjent på forhånd, men fremdeles er det slik at obduksjoner påviser ikke kjente tilstander i ca. 30% av tilfellene og i ca. 10% av dødsfallene vil disse undersøkelsene gi en endret dødsårsak. Obduksjoner er også viktig for å sikre at dødsårsaksstatistikken er så korrekt som mulig. En obduksjon gir dessuten ofte svar som kan ha betydning for pårørende.

Kan man nekte obduksjon?
‍Et spørsmål om obduksjon kan oppleves som vanskelig. I de tilfeller hvor den avdøde, på et tidligere tidspunkt, har gitt uttrykk for at han eller hun ikke ønsker obduksjon, vil sykehuset respektere dette. Det samme gjelder dersom pårørende har et slikt ønske. Reservasjonsretten gjelder ikke ved begjæring av rettslig obduksjon.

Hva skjer ved en obduksjon?
‍Obduksjonen utføres av en lege vanligvis i samarbeid med en tekniker. Først undersøkes kroppen utvendig for å se etter ulike ytre tegn eller skader. Deretter åpnes kroppen og indre organer løftes ut og undersøkes systematisk et og et. Vanligvis tas det 10-15 mindre vevsprøver for videre undersøkelse i mikroskop.

Når alle undersøkelser er gjort, blir organene lagt tilbake i avdøde som så blir sydd igjen slik at det ikke er synlige forandringer etter at den avdøde er stelt og kledd. Unntaksvis tas større prøver eller hele organer ut av kroppen. Når dette gjøres, gjelder det først og fremst hjerte eller hjerne. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å legge organene tilbake i kroppen; de blir da kremert og begravet anonymt.

Reservasjonsrett
Pårørendes reservasjonsrett og sykehusets informasjonsplikt er hjemlet i forskrift om obduksjoner av 19. mars 2004, som har det formål å medvirke til at all obduksjonsvirksomhet blir utført med verdighet og respekt for den avdøde og de pårørende. De pårørende skal informeres om dødsfallet og at det kan bli aktuelt med obduksjon og evt. bruk av materiale til forskning og undervisning. Eksplisitt samtykke til obduksjon er ikke påkrevet.

Reservasjonsrett innebærer at de pårørende må ta aktiv stilling til obduksjon. Obduksjon kan i så fall gjennomføres etter rent faglige vurderinger, såfremt det ikke er grunn til å tro at obduksjon strider mot avdødes livssyn. I praksis er det slik at pårørendes syn tillegges avgjørende betydning.

Resultatet av obduksjonen
‍Resultatet av obduksjonen sendes til den legen som ba om obduksjon. Vanligvis er det den behandlende legen som forholder seg til pårørende. Om de pårørende ønsker det, kan de ta direkte kontakt med legen som utførte obduksjonen dersom det føles mest naturlig. Dersom det er politiet som har bedt om en rettslig obduksjon, er det politiet som må frigi eventuelle resultater.

‍

Det kan gis gravferdsstønad når den avdøde var medlem av folketrygden.

(Satsen gjelder fra 1. januar 2023)

Gravferdsstønad:

• Gravferdsstønaden blir behovsprøvd. Det kan gis opptil 26 999kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden.
• Når avdøde var over 18 år blir tillegget avkortet mot formue og tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde for måneden etter dødsfallet, samt forsikringsbeløp og lignende som blir utbetalt som følge av dødsfallet.
• Når avdøde var under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad med opptil 26 999kroner til dekning av utgifter til gravferden.

Båretransport:‍

• Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport (ut over en egenandel på 2 699 kroner) dekket til nærmeste naturlige gravplass i forhold til det stedet avdøde var bosatt. Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade.

Slik søker du:
Søknadsblanketten inneholder en orientering og veiledning. Det er viktig at du leser dette før du fyller den ut.
‍

1. Du søker på skjemaet "Krav om gravferdsstønad - NAV 07-02.08" som du finner i link her
2. Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesiden.
3. Legg førstesiden øverst i brevet.
   
   Rønnaug's Begravelsesbyrå er selvfølgelig behjelpelig med å fylle ut søknaden for deg / dere og sender den inn til NAV.

Alle Norske Statsborgere har krav på kostnadsfri enkelgrav i bostedskommunen de første 20 år.

Dersom du ønsker å bli gravlagt utenfor din egen kommune må du betale for dette. Kostnader ved begravelser fra kirkene i Nord-Odal – Sør-Odal for avdøde med bostedsadresse utenfor kommunen:
Leie av kirke inklusiv organist Kr 2 500,-
Åpning og fylling av grav Kr 2 500,-
*Prest Kr 1 000,-
Kremasjonsavgift Kr 6 500,-
Urnenedsettelse Kr    500,-
Festeavgift for grav 20 år Kr 2 800,-

* Avdøde med bostedsadresse innenfor prostie har ikke kostnader med prest.

Kostnader ved begravelser fra kirkene i Kongsvinger for avdøde med bostedsadresse utenfor kommunen:
Leie av kirke inklusiv organist Kr 3 000,-
Leie av krematoriet inklusiv organist Kr 2 200,-
Åpning og fylling av grav Kr 2 700,-
*Prest Kr 1 000,-
Kremasjonsavgift Kr 6 500,-
Urnenedsettelse Kr   500,-
Festeavgift for grav (20 år) Kr 3 600,-
Kremasjonsavgift for avdøde med bostedsadresse i Kongsvinger Kr 3 500,-
* Avdøde med bostedsadresse innenfor prostie har ikke kostnader med prest

Ved borgelige gravferdsseremonier avtales honorarer for hvert enkelt seremonirom.

I tillegg avgjør du prisen litt selv ved valg av ting som kiste, båre og blomster. Prisliste finner du her.

‍

Det ble åpnet for askespredning i Gravferdsloven av 1996. Bakgrunnen var krav fra pårørende i søknader og brev til stortingsrepresentanter, og det faktum at askespredning ble praktisert i mange andre land.

Etter endringer i Gravferdsloven i 2001, ble det også åpnet for at søknader kunne innvilges i forkant av dødfall. Det stilles ikke lenger krav til skriftlig fullmakt fra avdøde.

Det er en klar tendens at det blir flere askespredninger i Norge. I 1997 var det 70 askespredninger på landsbasis, og i 2004 ble det innvilget mellom 450 og 500 søknader.

Gravferdsloven § 20 annet ledd:

”Statsforvalter kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning.”

Skriftlig søknad om askespredning sendes til statsforvalter der asken skal spres. Det kan være lurt å ringe på forhånd og spørre etter saksbehandler. Angi stedet for askespredning og legg ved bevitnelse fra pårørende eller egenerklæring fra avdøde.

Statsforvalteren kan sette vilkår for tillatelsen:

• Askespredning skal skje i sømmelige former på egnet sted.
• Asken kan spres i fjorder og havområder som har umiddelbar forbindelse med åpen sjø.
• Asken kan spres i skog og fjell.
• Asken kan ikke spres i nærheten av bebyggelse eller der folk ferdes.
• Askespredning skal foregå på virkedag mellom kl. 10-16 (8-18).
• Asken kan ikke deles.
• Urnen skal leveres tilbake til krematoriet dersom urnen ikke senkes i havet etter askespredningen. Kan variere fra fylke til fylke.
• Skriftlig bekreftelse med tid og sted skal undertegnes av 2 myndige personer og sendes til statsforvalteren etter askespredningen. Kan variere fra fylke til fylke.
• Det er ikke tillatt med gravminne eller navn på gravminne på kirkegården.
• Det kan ikke kreves kirkelig medvirkning.
• Ved forhåndssøknad vil noen fylkesmenn stille krav om ny godkjennelse av stedet.

Saksbehandlingen hos statsforvalteren tar normalt 2 - 4 uker. (statsforvalterens informasjon)

Hvis tidspunktet for nedsetting i grav ikke er fastsatt, vil den i familien som har ansvaret for gravferden motta forslag til dato og klokkeslett i brev fra kirkevergen. Urnen kan settes ned fra 14 dager etter seremonien og senest 6 måneder etter dødsfallet. Pårørende kan også ta kontakt med kirkevergens servicekontor og avtale tidspunkt direkte.

Det er vanlig å delta ved nedsetting av urne, men kan ingen delta må kirkevergens servicekontor gis beskjed. Ønskes deltagelse av for eksempel prest, må dette avtales på forhånd.

Ved urnenedsettingen vil en representant fra kirkegården møte med urnen. Ved eksisterende gravsted møter pårørende ved graven til avtalt tid - ved nytt gravsted avtaler pårørende med kirkevergens servicekontor hvor oppmøte skal skje. Hvis familien ikke aktivt gjør avtaler, vil kun en representant fra kirkegården møte med urnen, familien vil bekrefte at urnen er den riktige, og man vil så gå sammen til graven for å senke urnen.

Ved spørsmål, ta kontakt med:

Nord-Odal Kirkelige Fellesråd tlf 62978820

Sør-Odal Kirkelige Fellesråd tlf 95818858

Kongsvinger Kirkelige Fellesråd tlf 62886680

I alminnelig språkbruk hersker det en del forvirring omkring betydningen av ordene begravelse og bisettelse. Vi bruker ordet begravelse om seremonier hvor det foretas en jordbegravelse; vi følger avdøde til graven og senker kisten. Bisettelse brukes om seremonien som følges av kremasjon (brenning) og nedsettelse av urne i grav.

Som regel er det den nærmeste familien som tar valget. Når et eldre menneske dør, er familien ofte kjent med avdødes egen oppfatning. Det gjør beslutningen enklere. Noen skriver også ned sine egne ønsker. Undersøk om dette foreligger i bankboks, safe eller lignende. Vi står til rådighet for samtale.